Noen ganger kan det være de roligste øyeblikkene som bråker mest.

Du setter deg ned, kanskje med en kopp te eller bare noen minutter for deg selv.
Endelig – en pause. Et pusterom.
Men så kommer tankene. Uroen. Den gnagende følelsen av at du burde gjort noe annet. Vært litt mer effektiv. Ryddet. Sjekket e-post. Vært flink.

Kanskje kjenner du på dårlig samvittighet – bare av å hvile.
 

Og det gir egentlig ingen mening… eller?

La oss utforske dette sammen:

Har du kjent dette?
Du setter deg ned. Puster ut.
Skuldrene senker seg… nesten.

Men så kommer tankene:
💭 “Jeg burde gjort noe mer nyttig”
💭 “Dette er litt egoistisk”
💭 “Jeg har ikke fortjent å hvile ennå”

Hvis dette skjer med deg –
så er du ikke alene.

Mange som har levd lenge i overlevelse,
med høyt tempo, ansvar og press,
opplever akkurat dette.

Når kroppen endelig får ro,
føles det nesten feil.
Som om du svikter noen.
Som om du burde gjøre noe.

Men vet du hva?
Det er ikke deg det er noe galt med.
Det er mønstrene. Tempoet. Forventningene du har lært å bære.

Det fine er:
🌱 Du kan øve på å hvile – uten dårlig samvittighet.
Og det starter med å bli bevisst.

🖊️ Refleksjonslogg – skriv gjerne i notatboka di:

1. Hva skjer i deg når du leser dette?
   ✨ Hvordan føles det i kroppen?
   ✨ Hvilke tanker kommer?
   ✨ Kjenner du noen følelser?
2. Hvordan møter du deg selv når du prøver å hvile?
   💬 Er du vennlig mot deg selv?
   💬 Eller kommer det kritiske tanker?
   💬 Føles det som at hvile må “fortjenes”?
3. Når begynte du å kjenne på dårlig samvittighet for å hvile?
   🔍 Var det i jobben?
   🔍 I barndommen?
   🔍 Når du ble mamma?
   Eller et annet sted du lærte at du måtte “være flink”?
4. Hvordan hadde det vært å gi deg selv tillatelse til å hvile – akkurat som du er?
   💛 Ikke etter at alt er gjort.
   💛 Ikke når du er “flink nok”.
   Men nå. Fordi du fortjener det.

Hva hindrer deg i å gjøre det?
Hva trenger du for å føle deg trygg i det?

5. En vennlig setning til deg selv akkurat nå:
   (Kjennes det rart, kan du bruke en av disse:)

💬 “Jeg er god nok – også når jeg hviler.”
💬 “Det er trygt å roe ned.”
💬 “Jeg trenger ikke gjøre noe for å være verdt omsorg.”
💬 “Jeg gir meg selv tillatelse til å hvile – med hjertet først.”

Eller skriv din egen, med myk penn og åpent hjerte 🖊️💛

💭 En liten påminnelse før du lukker boka for i dag:

❤️ Du har vært sterk altfor lenge
✨ Du trenger ikke bevise noe
☁️ Du fortjener ro – uten å måtte “fortjene” det først